– Som en naturlig konsekvens av Fosen-dommen, ønsket vi en juridisk uttalelse på ett konkret spørsmål. Kommer Davvi vindpark i konflikt med artikkel 27 eller ikke? Konklusjonen er helt entydig.

Ordene tilhører Harald Dirdal, prosjektleder i Grenselandet DA. Han forteller om den juridiske betenkningen, eller skriftlige uttalelsen om du vil, som de på eget initiativ ba om i kjølvannet av Fosen-dommen. 

– Betenkningen sier at Davvi-prosjektet er langt ifra å komme i konflikt med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Hadde vi ligget i gråsonen, ville det vært problematisk. Men der er vi altså ikke, noe som er helt essensielt for oss, sier Dirdal. 

I oktober ’21 kom den mye omtalte Fosen-dommen. Der slo Høyesterett fast at utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Siden har avgjørelsen naturlig nok preget ordskiftet. 

– Dommen er verdifull for samfunnet, begynner Dirdal. 

Prosjektlederen peker videre på Fosen-saken som en god rettesnor på hvor grensa faktisk går med tanke på artikkel 27. 

– Dommen slår fast at det skal være vesentlige negative konsekvenser som skal til, før det er krenkelse av rettighetene. Høyesterett konkluderte med at inngrepet på Fosen ville utgjøre en alvorlig trussel mot reindriftsnæringens eksistens på sikt, og dermed mot kulturutøvelsen. Vinterbeiter var i praksis tapt, og det var ikke tilfredsstillende avbøtende tiltak. 

Samtidig påpeker Dirdal at dommen også sier noe om at reindriften, som andre, har en viss plikt til å tilpasse seg inngrep som er av samfunnsmessig nytte. 

– Oppsummert kan man fastslå at det ikke er slik at ethvert inngrep kommer i konflikt med nevnte artikkel. Det som er den vesentlige forskjellen mellom Davvi-prosjektet og Fosen, er de negative konsekvensene. De kan rett og slett ikke sammenlignes ettersom de er veldig lave med Davvi-prosjektet, sier han. 

Apropos konsekvenser. Den juridiske uttalelsen knyttet til Davvi vindpark, baserer seg på konsekvensutredningene som har blitt gjort opp mot reindrift og prosjektet i Lebesby.  

– Dette grunnlaget er meget solid. Det er kilderapporter fra Samisk Næringsforbund som har basert sine vurderinger på intervjuer med sentrale reindriftsutøvere i distriktene. Ut fra de kilderapportene, har NaturRestaurering laget en fagrapport rundt reindrift. I tillegg har NaturRestaurering gjort en egen rapport på kumulative effekter, forteller Dirdal. 

I den juridiske betenkningen, gjort av Advokatfirmaet Robertsen AS, påpekes det at strenge vilkår må være oppfylt for at man er i konflikt med artikkel 27. Det trekkes frem at det må foreligge tap av reinbeiter som får betydelige virkninger for om næringsutøvelsen fortsatt kan gi utbytte. Eller som har en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur i området.  

Det understrekes også at avbøtende tiltak har en viktig rolle i spørsmålet om krenkelse, samt at reindriften har en tilpasningsplikt – dog innenfor visse grenser. Siste del av konklusjonen retter seg spesifikt mot Davvi-prosjektet, og lyder som følger: 

«Når det aktuelle utbyggingsområdet for det meste består av steinur som verken er eller brukes til reinbeite eller som område for flytting av rein, vil en utbygging neppe få noen virkning verken på beitetilgang eller reintrekk mellom sommerbeiter i nord og vinterbeiter i sør. Da er man langt under terskelen for krenkelse av FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.»  

På direkte spørsmål om hva Dirdal og co. sikrer seg med denne betenkningen, er imidlertid prosjektlederen klar i sin tale. 

– Den sikrer oss ingenting. Likevel mener vi denne uttalelsen er en viktig del av prosessen for å belyse konsekvensene med prosjektet. Og som vi ser på som en helt naturlig ting å gjøre etter Fosen-dommen ble kjent, svarer Dirdal.  

Han minner om at det til syvende og sist er myndighetene selv som må gjøre sine egne vurderinger med tanke på de ulike vindkraftprosjektene – og artikkel 27. 

– Uavhengig av hva man mener eller ikke – konsesjonssøknaden skal jo sendes ut på høring. Og det er jo hele poenget, at det kommer inn høringsuttalelser. Så skal Norges vassdrags- og energidirektorat gå gjennom disse og måle de opp mot konsekvensutredningene. Inkludert denne betenkningen, avslutter Harald Dirdal.