Om du ikke finner det du leter etter, har vi samlet en oversikt over ofte stilte spørsmål her!
Innholdsfortegnelse med oversikt over kategorier og tematikk.
Davvi vindpark er en prosjektert vindpark på 800 MW i et område i Øst-Finnmark mellom kysten og Tana-elven, hovedsakelig i Lebesby kommune. Det er et område på 63 km2 som egner seg for vindkraftproduksjon, da det ligger høyt, er flatt og har mye vind. Parken vil kunne skilte med noen av Europas beste kraftressurser, og dermed og blant Europas laveste kraftpriser.
Vindkraftteknologien er i stadig utvikling, så det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mye kraft som kan produseres. Skulle parken blitt bygd med dagens teknologi, ville den ha produsert i overkant av 4 TWh i året. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til omtrent 1.5 millioner elbiler. Dette tilsvarer omtrent 5 % av det totale årlige strømforbruket i Finland. Og det tilsvarer omtrent 3 % av hele det årlige strømforbruket i Norge – og rundt 3 % av det svenske forbruket.
Utbyggingskostnaden er estimert til et sted mellom 7 og 8 milliarder kroner.
De største positive ringvirkningene, er de som følger indirekte av at vi bringer veldig billig og ren strøm inn i det norske kraftsystemet. Der vil den brukes til å lage varer eller tjenester med et langt lavere CO2-avtrykk, og til en lang lavere pris, enn varer og tjenester produsert i andre markeder som ikke har tilgang på så billig og ren strøm.
Eksempel 1: Davvi gir strøm til å produsere 6 millioner tonn stål. Hvis du legger stålfabrikken din i Nord-Norge – med strøm fra Davvi – heller enn i for eksempel Sør-Korea (en av verdens største stålprodusenter) vil du spare kloden for nesten 65 millioner tonn CO2 over Davvis livsløp. Dette stålet vil ha et svært lavt CO2-avtrykk, og det vil konkurrere på pris. CO2-besparelsene kommer av at strømproduksjonen fra Davvi genererer veldig lave utslipp.
Eksempel 2: Hvis vi ser for oss at strømmen produsert fra Davvi går inn i en datasenterklynge, så vil denne datasenterklyngen fortrenge nesten 40 millioner tonn CO2 over Davvis livsløp, sammenlignet med om det skulle bli bygd eksempelvis i California. Disse datasentrene vil ha et svært lavt CO2-avtrykk, og vil få en mye lavere strømregning i Nord-Norge enn i California.
Basert på erfaringer fra andre norske vindkraftverk, så vil Davvis direkte påvirkning på regionen utgjøre omkring 400 millioner kroner i verdiskaping i anleggsfasen. Utbyggingen vil være positiv for lokal og regional sysselsetting i byggeperioden. Det er estimert at rundt 30 årsverk vil kreves for drift og vedlikehold av vindkraftverket.
Prosjektet eies av selskapet Grenselandet AS. Bak Grenselandet AS står St1 og Ny Energi AS. Majoritetseier er St1.
Ny Energi er involvert i utvikling og etablering av vindkraftprosjekter over hele landet, men med et spesielt fokus på Finnmark. Ny Energi bistår og med utvikling av vindkraft internasjonalt.
St1s visjon er å være ledende på produksjon og salg av CO2-bevisst energi. Produksjon av fornybar energi er kjernen i forretningsstrategien: Målet vårt er å gradvis erstatte fossil energi med fornybare løsninger. Dette prosjektet leverer på vår visjon, og er et viktig skritt i retning av en portefølje bestående av fornybar energi.
Det er helt riktig at Davvi vindpark er et stort energiprosjekt, og det er nettopp størrelsen på prosjektet som gjør at Davvi har minimale negative konsekvenser per produserte enhet energi. Davvi bør bli malen for hvordan vi bygger ut vind i Norge, for når vi gjør dette stort, så får vi mye mer ut av hvert inngrep enn om vi bygger det lite.
De røde områdene på dette kartet viser influensområdene (i hovedsak synlighetsområdene) til alle konsesjonsgitte vindkraftprosjekter i nordre del av Nordland, Troms og Finnmark. Dette området er nesten seks ganger større enn Davvis influensområde (den gule sirkelen). Alle disse røde parkene produserer til sam men mindre strøm enn Davvi. Med andre ord, du får mer strøm til en sjettedel av inngrepet.
Det er dette vi mener med at Davvi bør bli malen for hvordan vi bygger ut vindkraft i Norge. I energisektoren må vi prioritere store fornybare prosjekter i områder med lavt artsmangfold, og gode energiressurser. Det er slik vi kan sørge for å minimere konsekvensene for hver kWh strøm vi produserer.
Når det gjelder konsekvenser for reindriften, så har en uavhengig konsekvensutredning funnet at i driftsfasen vil adkomstveien til parken utgjør den største negative konsekvensen, og den er klassifisert som liten til middels negativ. Fordi selve parken befinner seg i et område helt uten beitegrunnlag, er det kun selve adkomstveien som vil beslaglegge areal som er egnet som reinbeite.
Det er tre reinbeitedistrikter som er innenfor Davvis influensområde. Vi har en avtale med et av de berørte reinbeitedistriktene.
Det har ikke lyktes å komme til en avtale med de to øvrige reinbeitedistriktet innenfor influensområdet ennå. Grenselandet håper fortsatt på å kunne inngå en avtale, men dersom det ikke lar seg gjøre, har Grenselandet utformet en ensidig erklæring på vegne av prosjektet der de individuelle siidaene vi kompenseres for eventuelle konsekvenser.
Hvis vi ser avtalene og de gjensidige erklæringene under ett, så er det to ting Grenselandet ønsker å oppnå. For det første ønsker prosjektet å sikre tiltak som avbøter de direkte konsekvensene en utbygging vil medføre. For det andre, så anerkjenner Grenselandet at reindriften i området kom før prosjektet, og har en særegen status som gjør at reindriften bør få ta del i verdiskapingen som prosjektet vil generere.
Derfor kompenseres reindriften både via direkte utbetalinger, men også indirekte gjennom det regionale næringsfondet som opprettes.
Som en del av konsesjonssøknaden har vi fått gjennomført en juridisk betraktning som vurderer Fosen-dommen opp mot Davvi vindpark-prosjektet.
Den konkluderer blant annet slik: Når det aktuelle utbyggingsområdet for det meste består av steinur som verken er eller brukes til reinbeite eller som område for flytting av rein, vil en utbygging neppe få noen virkning verken på beitetilgang eller reintrekk mellom sommerbeiter i nord og vinterbeiter i sør. Da er man langt under terskelen for krenkelse av FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.
Les hele betraktningen her.
Når det gjelder støy, vil Davvi vindpark være et godt stykke unna den nærmeste bebyggelsen. Derfor er støyproblemet minimalt.
En uavhengig konsekvensutredning gjennomført av Multiconsult, finner at det ikke er hus, hytter eller andre støyfølsomme bygninger som vil bli utsatt for støy over anbefalt grenseverdi på 45 dB. Til sammenligning er fuglekvitter 44dB og et kjøleskap man har hjemme, 55dB.
Vindparker er store menneskeskapte konstruksjoner og kan påvirke de som bor i nærheten eller de som ferdes i området. For de som synes vindmøller er stygge, vil ikke Davvi være et unntak. For de som er positive til vindkraft og fornybar kraftprosjekter, vil vindparker ofte bli oppfattet som viktige og nødvendige for å redusere CO2-intensiteten i energisystemet vårt.
En av Davvis største fordeler, er at prosjektet adresserer den største trusselen mot naturmangfold som vi står overfor – nemlig klimaendringer. Vi er nødt til å se konsekvensene i kontekst av hva Davvi leverer. Med den rene og billige strømmen som Davvi produserer, kan vi lage produkter som fortrenger verdikjeder som baserer seg på fossil energi andre steder i verden.
Dette oppnår vi ved å beslaglegge et begrenset areal hvor uavhengige konsekvensutredninger har funnet at hverken verneområder, viktige naturtyper eller verneverdige geologiske forekomster berøres. Davvi er et stort fornybart prosjekt i et område med lavt artsmangfold og gode energiressurser. Ved å bygge ut Davvi minimerer vi konsekvensene for hver kWh strøm vi produserer.
Vi er enige i at uberørt natur har en egenverdi, men vi er og overbevist om at det haster med å øke produksjonen av fornybar energi. Da står vi overfor en del avveininger om hvor vi bør produsere denne energien. Davvi vindpark vil plasseres i et område med noen av verdens aller beste vindressurser, samtidig som prosjektet planlegges i et område med lavt artsmangfold.
At utenlandske investorer investerer pengene sine i norsk energiproduksjon er ikke nytt, og det er ikke en dårlig ting. Når det er sagt, er det ikke slik at bare utenlandske investorer investerer i utviklingen av norsk vindkraft. Så langt er det bygd mye vindkraft i Norge ved hjelp av utenlandske investorer. Dette skyldes først og fremst at de utenlandske investorene krever lavere avkastning (rente) enn norske investorer. Nettoeffekten av dette er at vi alle betaler en lavere pris for strøm enn vi ellers ville gjort.
Davvi vindpark vil produsere svært billig elektrisitet. Selv om vi regner inn kostnadene ved å bygge hele vindparken, kostnadene ved å balansere den irregulære vindkraften, og kostnaden ved å knytte Davvi til sentralnettet, så vil strømmen produsert ved Davvi fortsatt være billigere enn marginalkostnaden til kullkraft. Det betyr at det er mer lønnsomt å bygge Davvi enn å drifte eksisterende kullkraftverk.
Vi er kommet til et punkt der ny vindkraft ikke bare er konkurransedyktig med noen andre former for energiproduksjon, men faktisk den billigste former for energiproduksjon. I flere tiår har vi ventet på at fornybar energi skal kunne utkonkurrere fossil energi. For vi vet at når det skjer, så vil investeringene skifte bort fra det fossile til det fornybare. Dette er en utvikling som er svært positiv.
Davvi vindpark vil produsere svært billig elektrisitet. Selv om vi regner inn kostnadene ved å bygge hele vindparken, kostnadene ved å balansere den irregulære vindkraften, og kostnaden ved å knytte Davvi til sentralnettet, så vil strømmen produsert ved Davvi fortsatt være billigere enn marginalkostnaden til kullkraft. Det betyr at det er mer lønnsomt å bygge Davvi enn å drifte eksisterende kullkraftverk.
Vi er kommet til et punkt der ny vindkraft ikke bare er konkurransedyktig med noen andre former for energiproduksjon, men faktisk den billigste former for energiproduksjon. I flere tiår har vi ventet på at fornybar energi skal kunne utkonkurrere fossil energi. For vi vet at når det skjer, så vil investeringene skifte bort fra det fossile til det fornybare. Dette er en utvikling som er svært positiv, og i 2019 er det her vi er.
Utviklingen innen vindkraftteknologi skjer i svært raskt tempo. I dag garanterer de fleste leverandørene 25-års levetid for turbinene, og det er mye som tyder på at levetiden vil øke i fremtiden.
Søknaden legger til grunn at det vil bli bygd en 420v linje fra Skaidi til Varangerbotn. Mer informasjon om Statnetts planer for nettutbygging i Øst-Finnmark kan leses her.
Så å si all kraftproduksjon i Norge er fornybar, og vannkraften står for 89 prosent av denne. Vindkraft utgjør 10 prosent. Men Norge forbruker likevel store mengder fossil energi. Transportsektoren, landbruket, oljesektoren og industriprosesser er noen eksempler. Veldig mange av de norske verdikjedene som i dag avhenger av fossil energibruk skal på få år elektrifiseres. Og for å få til denne endringen trenger vi store mengder ny fornybar kraftproduksjon. Selv om nesten all elektrisiteten vi produserer er fornybar, så produserer vi likevel ikke nok elektrisitet.
Bare i Europa vil vi trenge 350 gigawatt vind innen 2030, ifølge DNV GL. Dette tilsvarer 60 000 5-MW vindturbiner og 5 000 12-MW vindturbiner. For å se dette i kontekst av Davvi, så betyr det at vi må bygge omtrent fire 1000 MW vindparker i Europa hver måned fra nå til 2030. Davvi er på 800 MW. Dette er også basert på estimater laget før dagens prekære energikrise i Europa, og tar ikke høyde for det økende behovet for europeisk energiproduksjon som følge av bortfallet av russisk gass.
Oppgradering av vannkraft er ikke nok til å møte morgendagens kraftbehov. NVE anslår at dersom vi snevrer inn til kun opprusting og utvidelser av eksisterende vannkraftverk, er det teknisk-økonomiske potensialet er på rundt 7,6 TWh. Videre estimerer NVE i «Langsiktig kraftmarkedanalyse» fra 2021 at innen 2040 vil Norges kraftbehov ha økt fra 138 TWh til 170 TWh. Davvi alene kan produsere opp til 4 TWh med dagens teknologi.
Konsesjonssøker for Davvi Vindpark er Grenselandet DA.
Grenselandet er eid av energikonsernet St1 og Ny Energi. St1 er majoritetseier.
