–Det er nok ikke mange prosjekter i Norge der det er lagt ned flere dagsverk i felt enn det har blitt gjort med Davvi, innleder Kjetil Mork i Multiconsult.

Han er oppdragsleder for konsekvensutredningen av Davvi vindpark. Et arbeid som startet helt tilbake i 2012, da de første feltbiologene gikk ut i planområdet. Ti år senere ligger konsekvensutredningen på bordet.

– Området er saumfart godt. Vi har lagt ned en betydelig større innsats enn det som har vært normal praksis på vindkraft i Norge. Det har vært mye kritikk av mange utredninger på grunn av for lite feltarbeid, men vi har alltid lagt lista høyt, sier Mork.

Da de startet å se på området for ti år siden var det langt større. Det har vært flere runder med justering av planområdet, og da først og fremst nedskalering.

– Opprinnelig var det snakk om et veldig mye større prosjekt, så har man justert seg ned for blant annet å hensynta reindrifta og Tana kommune som ikke ønsket utbygging i sin kommune, forteller Mork.

Nå sitter man igjen med et areal på 63 kvadratkilometer, som bare er en tiendedel av det opprinnelige området, men fortsatt betydelig i omfang.

Mork er prosjektleder for konsekvensutredningen, og har naturlig nok vært i området flere ganger. Men han har ikke i nærheten av så mange timer i felt som de andre involvert. Med seg har han hatt feltbiologer og ansvarlige for utredning av landskap, friluftsliv og kulturminner.

– Det er viktig å skaffe et veldig godt inntrykk av miljøkvaliteter, naturforhold og topografi i planområdet. Det føler jeg vi har fått en solid oversikt over, sier Mork.

De som har brukt aller mest tid i området er feltbiologene. For å kartlegge flora og fauna godt nok må du ned på bakken og studere forholdene.

– De har brukt ganske mange ukesverk der oppe fordelt på flere år. De startet vel de første turene opp dit i 2012, og var ferdige i 2018. De har gått på kryss og tvers og registrert funn knyttet til vegetasjon, plantearter, naturtyper, vilt og ikke minst fugl, sier Mork.

Forekomsten av fugl er spesielt viktig å kartlegge grunnet kollisjonsfaren med vindturbiner.

– Sammenlignet med områder nærmere kysten med trekkfugl som følger kyststripen nordover på våren og sørover på høsten, er Davvis lokalisering litt innover i landet gunstig med tanke på å redusere kollisjonsrisikoen for fugl, sier Mork.

Men hvordan ser det egentlig ut i planområdet?

– Med tanke på naturmiljø- og mangfold er dette blant de mest karrige områdene vi har i Norge, sier Mork. Samtidig er dette et uberørt område hvor villmarksarter som fjellrev og jerv kan streife innom.

– Du har disse høyereliggende områdene med stein og blokkmark, gaissene, i Finnmark der det er veldig lite vegetasjon. Der det er lite vegetasjon er det også lite med dyre- og fugleliv for det er ikke noe næringsgrunnlag, fortsetter han.

Nærområdene er lite befolket, og området i seg selv er vanskelig tilgjengelig. Det sammen med det faktum at området har et relativt røft klima i vinterhalvåret, gjør at det er lite benyttet.

– Fjellet Rásttigáisá på sørsiden av planområdet er et viktig turmål i Finnmark, men Davvi-området er i følge Lebesby kommune veldig lite brukt til friluftsformål, påpeker Mork.

Hvis målet er å bygge vindkraft med minst mulig konsekvenser for naturmangfoldet, samfunn og kulturminner, ser Davvi ut som et godt område. Men dette kommer sjelden uten ulemper. Det er nettopp det NVE må veie for og mot når konsesjonssøknaden endelig skal behandles.

– På mange områder er det lite konfliktfylt. I tillegg er det veldig gode vindressurser der oppe som gjør at området er veldig godt egnet for vindkraft. Men du har det med å etablere et så stort prosjekt i et sammenhengende inngrepsfritt naturområde er ikke ukontroversielt. Der slår det mest negativt ut, sier Mork.

Han er trygg på at de har gjort en meget grundig jobb. Du kan ikke bokstavelig talt snu hver stein i et område på 63 kvadratkilometer, men jobben som har blitt gjort har vært nøysom. Historisk har ikke det nødvendigvis vært tilfellet for konsekvensutredninger.

– Det har vært en del utredninger som rett og slett ikke har holdt mål, mye fordi det har blitt lagt ned for lite innsats i felt for å kartlegge miljøverdiene i utbyggingsområdet, sier Mork.

– Davvi er et eksempel på et prosjekt der det har blitt lagt ned betydelig innsats i felt for å slippe å få kritikk og pålegg om supplerende undersøkelser som følge av mangelfullt feltarbeid. Der har vi alltid vært veldig nøye på at vi gjør en skikkelig jobb, og jeg er veldig trygg på at vi har gjort det også her, sier Kjetil Mork.