Mer lokal forankring, og strengere miljøkrav gjør at vindkraft, som fornybar energi, har hatt en bærekraftig utvikling siden stansen i 2019. Åslaug Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge, er krystallklar. Både vindkraftbransjen og myndighetene har lært etter konsesjonsstansen i 2019. 

– For ti år siden var det et sterkt politisk ønske om å bygge mer vindkraft i Norge, blant annet fordi man så at vi kom til å trenge mer fornybar energi i framtida. Da ble det lagt til rette for det. Vindkraft viste seg å være den mest aktuelle teknologien, begynner Haga. 

I årene som fulgte kom en kraftig utbygging, og vindkraft ble fort en vesentlig del av energiforsyningen. Men i 2019 ble det plutselig stans i behandlingen av konsesjonssøknader for vindkraft på land. Hvorfor? 

– Jeg tror hovedforklaringen er at konsesjonssystemet ikke var godt nok. Det var for dårlig lokal forankring, mener Fornybar Norge-lederen. 

Haga peker eksempelvis på at noen anlegg ble bygd flere år etter at konsesjonen var gitt – og i mellomtiden hadde turbinhøyden vokst. 

– Det betyr ikke nødvendigvis at anlegget ble dårligere, men det var noe annet enn det lokalbefolkningen var forespeilet. Det finnes også eksempler på at miljøundersøkelsene var for dårlige. Alt dette skapte legitim motstand, og det var helt riktig å ta en fot i bakken og gjøre om på konsesjonssystemet. 

Foten ble ettertrykkelig satt ned med behandlingsstansen. Så hva har egentlig bransjen tatt med seg av lærdom i kjølvannet av denne? 

– Nå skal den lokale forankringen opp og fotavtrykket ned. Det kan for eksempel handle om gjenbruk av infrastruktur og andre tiltak som minimerer arealbruken. Det kan være biodammer som tar vare på fuglebestander eller helt andre tiltak, for eksempel innen drift, forteller Haga.  

Hun presiserer at utbyggere, vertskommuner, miljøinteresser og andre relevante aktører sammen må finne ut nøyaktig hvilke tiltak som passer til hvert enkelt prosjekt.  

– Utbyggerne har vært opptatt av dialog også tidligere, men framover kommer de til å være enda mer opptatt av det.  

Det er dog ikke bare bransjen selv som har tatt steg riktig vei de siste årene. 

– Myndighetene har også lært. De har oppdatert sitt kunnskapsgrunnlag om vindkraft og dens positive og negative sider, de legger avgjørende vekt på lokal aksept, krever større grad av involvering av naboer og stiller strengere miljøkrav, forteller Haga. 

Et annet supplement er at regjeringen har innført ordninger som sikrer vertskommunene en større andel av inntekten fra vindparkene.  

– Det er mye som blir annerledes når neste generasjon med vindparker blir bygd, fastslår hun. 

Likevel – motstanden mot vindkraft på land, som ble kraftig intensivert noen år tilbake i tid, er fortsatt betydelig. 

– Når folk føler seg overkjørt, og attpåtil føler noen andre stikker av med gevinstene, så blir det motstand. Jeg tror heller ikke kraftbehovet har vært godt nok kommunisert. Vi har nok kraft i dag, men vi står midt i en omstilling fra fossil til fornybar energi som gjør at vi trenger mer i årene som kommer, sier Haga.  

Den tidligere regjeringstoppen påpeker at det også er mange som er for ny vindkraftutbygging. Og hun er trygg på at aksepten vil vokse seg større. 

– Vi har sett undersøkelser som viser at befolkningen har blitt mer positive til vindkraft. Det er en logisk konsekvens av at mye av motstanden har blitt hørt og at konsesjonssystemet har blitt gjort om på. Og ikke minst vil kraftunderskudd og høye strømregninger øke forståelsen for at det trengs mer kraft. 

Lederens jobb med å kjempe videre for mer vindkraft her i Norge, vil definitivt ikke minske i styrke framover. 

– Omtrent halvparten av energibruken i Norge er fossil. Den må raskt erstattes av fornybar energi. Det klarer vi ikke uten å ta i bruk de teknologiene som er modne og gir nok kraft i tide. Vindkraft er den mest realistiske løsningen, sier Haga, før hun avslutter: 

– Det er fornybar energi som er løsningen på klimakrisa. I tillegg legger ny vindkraft til rette for arbeidsplasser og industri. Den gir altså landet noen fantastiske muligheter, samtidig som den er med på å løse vår tids største utfordring.