Med et planområde på 63 kvadratkilometer vil Davvi vindpark bli et stort vindkraftverk, men det er på samme tid meget energieffektivt. Nettopp størrelsen på vindkraftverket er med på å gi mindre negative konsekvenser for naturmangfold per produserte enhet energi.

– Ett stort inngrep er mer effektivt enn mange små, innleder Svein Skudal Aase, daglig leder i Grenselandet DA.

Det at en større vindmøllepark er mer energieffektiv krever en forklaring, og deler av den er relativt enkel. En vindpark, uavhengig av størrelse, vil påvirke omgivelsene utenfor planområdets størrelse – det såkalte «influensområdet».

– For hver av disse anleggene vil man måtte etablere tilkomstveier, som til en viss grad kan påvirke natur og miljø. Ikke minst vil vindkraftverk være synlig et godt stykke utenfor selve vindparkens geografiske område, uavhengig av størrelsen på selve parken, forklarer Skudal Aase.

Det er seks konsesjonsgitte vindkraftprosjekter i nordre del av Nordland, Troms og Finnmark. Til sammen utgjør influensområdene til disse nærmere seks ganger så stort areal som Davvi vindpark, selv om sistnevnte vil produsere mer strøm enn de andre vindkraftverkene til sammen.

– Med Davvi vindpark får vi altså mer strøm på en sjettedel av det totale influens-arealet, understreker den daglige lederen.

Men for å ta et skritt tilbake. Hva er egentlig et stort, og hva er et lite vindkraftverk? Det er ikke et helt enkelt svar på det spørsmålet, men det finnes trolig i skjæringspunktet mellom areal, antall turbiner og total produksjonskapasitet. Skudal Aase mener det ikke først og fremst er arealet som definerer vindparkens størrelse, men heller hvilken produksjon du klarer å oppnå i det samme arealet.

– Jeg tenker at det som først og fremst angir størrelsen er hvor mange megawatt (MW) strøm som produseres. Inntil 100 MW-vindparker anser jeg som mindre, sier Skudal Aase.

–Det er jo også sånn at antallet turbiner varierer veldig. En enkelt turbin kan eksempelvis produsere alt fra tre til åtte MW, legger han til.

Turbinenes fysiske størrelse vil også spille inn her. For Davvi vindpark sin del er vindressursene så gode at du ikke trenger å gå opp i stor høyde, med store vinger, for å fange vinden. Likefullt må Davvi regnes som en stor vindpark, både med tanke på område og kapasitet, og dermed uavhengig om det ender med 60 eller 166 turbiner.

– Det er stort areal, men det gir også en stor produksjon. Vi må finne balansen på turbiner og gjøre avveininger på hvilken type som er mest hensiktsmessig å bruke gitt vindforholdene på stedet. Enkelte ganger kan det være fordelaktig å bruke mindre turbiner fordi det gjør det lettere å komme til området, sier den daglige lederen.

Effektiv utnyttelse av svært godt egnede arealer er viktig når det først skal gjøres inngrep i uberørt natur. Davvi vindparks planområde har lavt artsmangfold og nærmest optimale vindressurser. Med disse forutsetningene til stede, er det altså enda en god grunn til å utnytte området best mulig, til et stort vindkraftverk.

– Hver vindpark kommer med noen negative ringvirkninger. I sum blir disse langt færre ved å bygge stort nettopp der forholdene er gunstige. Om vi kan bygge stort der det gir mindre konsekvenser for naturen, blir den negative innvirkningen per produsert kWh lav, understreker Skudal Aase, før han legger til:

– Dette med små eller store vindkraftverk er jo også et politisk spørsmål. Kommunene er ansvarlig for å tilrettelegge for dette, og må se på ringvirkningene som skapes av både små og store vindkraftverk.

Det er selvsagt også økonomisk gunstig å bygge stort når det allikevel skal bygges. Stordriftsfordelene er tydelige, spesielt der hvor en har gode vindressurser og et høyt antall produksjonstimer.

– Det er rimeligere å bygge stort. De faste kostnadene går ned og dermed kan du produsere energi til en lavere pris, understreker Skudal Aase.

– Når vi kan levere fornybar kraft til en lav pris i et gitt område, vil det tiltrekke seg annen kraftkrevende industri. Billig fornybar energi vil automatisk føre med seg muligheter og øke sannsynligheten for positive ringvirkninger i regionen, fortsetter han.

Davvi vindpark har i flere omganger blitt skalert ned i omfang. I dag dekker planområdet et areal på 63 km2. Daglig leder i Grenselandet mener det er viktig at dette området nå får bevare sin størrelse ved en eventuell realisering.

– Med tanke på kraftsituasjonen er det veldig viktig at vi får den produksjonen vi har skissert slik at vi kan være med å legge til rette for industriutviklingen i Finnmark, sier Svein Skudal Aase.