Fra tid til annen blir det hevdet at konsekvensutredninger er et bestillingsverk fra oppdragsgiver. Den påstanden kjenner ikke Kjetil Mork i Multiconsult seg igjen i.
– Vi blir stadig vekk møtt med argumentet om at det er utbygger som betaler for utredningene, og at de da får de konklusjonene de vil. Men det stemmer ikke, understreker han.
Det har blitt diskutert om systemet skal endres ved at konsesjonsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), selv engasjerer konsulenter til å gjennomføre utredningen, for så å sende regningen til utbygger. Senior miljørådgiver og biolog Mork har ingen motforestillinger mot det, for han mener resultatet vil stå uforandret.
– Vi gjør våre vurderinger basert på standard og fastsatt metodikk. Utbygger får selvfølgelig lese igjennom rapportene våre, men de har ingen påvirkning på konklusjonen. Det er helt klinkende klart. Av og til er de enige med oss og andre ganger er de ikke. Sånn må det bare være, sier 52-åringen.
Vi gjør våre vurderinger basert på standard og fastsatt metodikk. Utbygger får selvfølgelig lese igjennom rapportene våre, men de har ingen påvirkning på konklusjonen.
Arbeidet med konsesjonsprosess er omfattende, og konsekvensutredningen er en tidkrevende del av den. Prosessen er som følger: Når en utbygger finner et område de tror kan ha potensial for utbygging, utarbeider de en såkalt forhåndsmelding. Her skisseres tenkte utbyggingsplaner og det identifiseres hva som potensielt kan være i konflikt med miljø, naturressurser og samfunn.
Sammen med denne forhåndsmeldingen følger et forslag til et utredningsprogram. Når dette sendes til NVE er den formelle konsesjonsprosessen i gang.
– NVE sender forhåndsmeldingen ut på høring med en gitt høringsfrist. Alle som har interesser i området eller ønsker å ytre sin mening om utbyggingsplanene blir gitt anledning til det, forklarer Mork.
Direktoratet arrangerer også et folkemøte i det aktuelle området, der alle kan komme og si sin mening om utbyggingsplanene. Når denne høringsrunden er over, setter NVE seg ned og går igjennom alle høringsuttalelser. Etter dette utarbeides en endelig utredningsplan.
Alle vindkraftsaker der installert effekt vil overstige 10 MW skal meldes etter forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven.
Etter høring av meldingen fastsetter NVE et konsekvensutredningsprogram som beskriver hvilke temaer som tiltakshaver skal utrede nærmere.
Dersom tiltakshaver velger å gå videre med prosjektet, skal søknad og gjennomførte konsekvensutredninger sendes til NVE for behandling.
På bakgrunn av søknad, konsekvensutredninger, innkomne merknader og NVEs fagkunnskap om vindkraft, vurderer NVE saken helhetlig, og fatter vedtak.
Vedtaket kan påklages av alle med rettslig klageinteresse. Dersom NVE velger å opprettholde vedtaket etter vurdering av klagene, oversendes saken til Olje- og energidepartementet for endelig behandling.
Før tiltakshaver kan starte byggingen må NVE ved Miljøtilsynet godkjenne miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) og detaljplan for prosjektet.
Det er nå en ekstern part som Multiconsult kommer inn i bildet.
– Utredningsprogrammet er det som legger føringer for det arbeidet vi gjør. Basert på det skal vi svare ut alle kravene fra myndighetene, forklarer Mork.
Her starter den møysommelige prosessen med konsekvensutredningen. Feltarbeid, undersøkelser, observasjoner og analyser ender opp i rapporter som skal tette alle kunnskapshull.
Det aller første utrederne gjør er å sørge for å innhente alt som finnes av eksisterende informasjon om området.
– Vi snakker med statsforvalteren, fylkeskommunen, kommunen, andre lokale ressurspersoner og kjentfolk. Vi vurderer kvaliteten på det datamateriale som finnes, før vi reiser ut i felt for å tette de kunnskapshullene som er kartlagt og fremskaffe et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig, forklarer Mork.
I tilfellet Davvi vindpark har prosessen foregått i over ti år.
– Planene startet i 2010-2012. Det ble gjort en del feltarbeid den gangen, men prosjektet ble lagt litt på is frem til 2017. Etter det har vi vært på nye runder med supplerende feltarbeid, forteller Mork.
– Dette tar mange år. Vi har nettopp startet et nytt prosjekt. Jeg tenker at det foreligger et konsesjonsvedtak her først om en 6-7 år, legger han til.
Her finner du alle dokumenter relatert til konsesjonssøknaden for Davvi vindpark.
Når konsekvensutredningen er utarbeidet legges den med konsesjonssøknaden som blir sendt til NVE. Etter dette følger nye høringer.
– Det avholdes et nytt folkemøte der utbygger presenterer utbyggingsplanene, og vi presenterer konsekvensutredningen. Så får de ulike høringspartene nok en anledning til å stille spørsmål, og komme med kommentarer, innspill og sitt synspunkt på utbyggingsplanene, sier Mork.
– Det er ofte slik at de som er positive til prosjektet synes vi er for strenge i våre vurderinger, og de som er negative synes vi er for snille. Jeg pleier å si på spøk at dersom vi får omtrent like mye kjeft fra begge parter har vi trolig truffet ganske bra, legger han til.
Det er ofte slik at de som er positive til prosjektet synes vi er for strenge i våre vurderinger, og de som er negative synes vi er for snille. Jeg pleier å si på spøk at dersom vi får omtrent like mye kjeft fra begge parter har vi trolig truffet ganske bra
NVE oppsummerer alle høringsuttalelser, de går igjennom konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen, og de fatter sitt vedtak. Er fordelene større enn ulempene? Skal det gis konsesjon eller ei?
For det er det NVE som gjør. Som ansvarlig for konsekvensutredningen er det ikke Multiconsults rolle å ta stilling til om det skal etableres vindkraft eller ei.
– Vårt oppdrag er å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag slik at NVE kan ta stilling til prosjektet og fatte et vedtak. I våre rapporter er det ikke sånn at vi anbefaler eller fraråder utbygging. Det er ikke vårt mandat. Vi beskriver hva konsekvensene blir, så er det opp til NVE å vurdere om fordelene er større enn ulempene, understreker Multiconsult-rådgiveren.
