Balansekraft: Vi sammenligner vannkraft vs vindkraft og hva som blir mest effektivt å bygge ut for å nå klimamålene mot 2050. «I Norge er vann og vind sammen det perfekte systemet for å produsere kraft».
Harald Dirdal, Prosjektleder i Grenselandet DA, er klar i sin tale når man skal sammenligne vann – og vindkraft:
«Vannkraftmagasinene er ensidig avhengig av regn. Når det produseres mye vindkraft, kan vannet lagres i magasinene og brukes på et senere tidspunkt».
Med vindkraft tapper vi mindre vann fra magasinene, fordi den bidrar med store mengder energi i en periode du sårt trenger det.
Når det snakkes om balansekraft, forteller prosjektlederen om hvordan vindkraften kan skape en større balanse i kraftsystemet ved sårbare perioder der behovet og forbruket er større.
«Det gjør kraftsystemet langt mer robust», forklarer han.
Ifølge NVE, kommer 90% av all kraften i Norge kommer fra vann, mens ca 9% er fra vind. Dirdal sår ingen tvil om hva han mener dersom prosentandelen av vindkraft økes.
«Med vindkraft tapper vi mindre vann fra magasinene, fordi den bidrar med store mengder energi i en periode du sårt trenger det. Som et resultat får vi lavere strømpriser om vinteren enn vanlig, og du er mindre følsom for tørre år enn hvis du bare har vannkraft».
Han forklarer videre at balansekraften kan gjøre at vi blir mindre sårbare når det er lite vann i magasinene, som har vært en av årsakene til de høye strømprisene i Sør-Norge det siste året.
«Med andre ord, hvis du har vind i systemet så reduserer du sannsynligheten for at det blir lite kraftproduksjon i et tørt år. Det vil dempe priseffektiviteten i tørr-år».
I perioder det ikke er energi å hente fra vinden, argumenterer Dirdal at det aldri vil være vindstille samtidig over hele Norge, og at det da vil bli benyttet kraften fra vannmagasinene.
«Når det ikke produseres kraft fra vind, kan vi kjøre magasinene på full kraft for å dekke forbruket. Til gjengjeld, når det er mye vindkraft så sparer du vann i magasinet, så du har mer vann tilgjengelig når det ikke blåser».
Dirdal viser til en graf med tall hentet fra regjeringen.no at det er liten sammenheng mellom lite vind og lite nedbør. Det vil si at ved et tørt år kan man likevel ha mye vind, som igjen betyr at du fortsatt kan produsere kraft selv om det ikke regner.
ILLUSTRASJON: Harald Dirdal viser til denne grafen om produksjon av vindkraft over et år, med tall hentet fra regjeringen.no, når han forklarer korrelasjonen mellom vind og nedbør.
Prosjektlederen i Grenselandet DA tilføyer at den største produksjonen av vindkraft skjer på vinteren, den samme perioden som det er lite påfyll av vannmagasinene og behovet er som høyest.
«Ca 75% av kraftproduksjonen fra vind kommer på vinteren, fordi det er den perioden det blåser mest. Dette er også i samme periode det er svært lite eller ingen tilskudd i vannmagasinene, fordi nedbøren kommer ned som snø. Dermed blir vannmagasinene tappet for å produsere kraft, ettersom det er ingen tilskudd til magasinene.
Ifølge klimarapporten fra PWC utgitt i november 2022 må det skje et betydelig kutt i klimagassutslippene dersom vi skal nå klimamålene i 2030 og 2050, og dermed klare omstillingen til det grønne skiftet.
Et av klimamålene for 2030 er å redusere om lag halvparten av norsk klimagassutslipp. 90 TWh fossil energi skal erstattes med 30-50 TWh fornybar energi. I dag har man klart å redusere om lag 5% fra 1990-nivå, viser rapporten.
FAKSIMILE: PWC sin klimarapport viser til en analyse at vi har kun kuttet 5% av klimagassutslippene siden 1990 og at vi kun klarer halvparten av reduksjonen av klimagassutslippet vi har satt oss mål for innen 2030 med dagens situasjon.
Rapporten peker på at det trengs en betydelig utvidelse av kraftnettet og en ny kraftproduksjon for å tilgjengeliggjøre nok fornybar energi til å erstatte det fossile forbruket.
Vi mener det er mer effektivt for norsk kraftproduksjon å bygge mer vindkraft enn vannkraft.
Dirdal påpeker at det er bedre for Norge at vi henter kraften i større grad fra vind enn vann når kraftsystemet må utvides.
«Vi mener det er mer effektivt for norsk kraftproduksjon å bygge mer vindkraft vs vannkraft, selv om det er en kjensgjerning at også vannkraft må bygges ut ytterligere».
Det begrunnes med at vi blir mindre sårbare ved tørre perioder og at det større samspillet mellom vind og vann vil holde prisene stabilt nede.
«Ideelt sett bør vi legge til 15 GW med vind på land inn i kraftsystemet, i tillegg til 20 GW havvind, for å lykkes med avkarbonisering og reindustrialisering. Vannkraften vil bli håndtert av balansekraften ettersom vi bruker mindre av magasinene og vi vil ha den maksimale prisdempende effekten i markedet».
