Utbygging av vindkraft er en del av omstillingen til det grønne skiftet både lokalt og nasjonalt. Her finner du mer fakta om vindkraftverk og Davvi vindpark.
Etableringen av Davvi vindpark er ventet å gi betydelige lokale ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen.
Les mer
Akkurat nå har Finnmark et lite kraftoverskudd over året. Men allerede i dag har Øst-Finnmark kraftunderskudd om vintere.
Les mer
Mikroplast er et minimalt problem for dagens vindkraftverk, og tilsvarer 0,002 % av det årlige utslippet av mikroplast. Les mer om hvordan klima og miljø blir påvirket av vindkraftverk.
Les mer
For å realisere det grønne skiftet må vi vektlegge høyest mulig strømproduksjon på arealet man bruker, og færrest mulig ulemper i form av inngrep i verdifulle uberørte naturområder.
Les mer
For Grenselandet har det vært avgjørende å legge vindparken til et område hvor sameksistens med reindriften er mulig.
Les merØkt produksjon av kraft fører til lavere strømpriser. I tillegg vil strømprisene for innbyggere i Lebesby bli svært lave siden kommunen har forhandlet frem en strømpris på 10 øre kilowattime for sine
innbyggere i hele parkens levetid (privathusholdninger).
Mikroplast er et minimalt problem for de moderne vindkraftverkene vi har i Norge. Mikroplast fra dagens vindturbiner tilsvarer 0,002 % av det årlige utslippet av mikroplast. De største utslippskildene er dekkslitasje (58%) og gummigranulat som brukes på kunstgressbaner (17%).
Vindturbiner består av en rekke ulike materialer, som blant annet plast og epoksymaling. Bladene er den delen av en vindturbin som er mest utsatt for slitasje. Disse er utelukkende satt sammen av glassfiber, epoksylim og ved noen tilfeller karbonfiber. Totalt sett vil maksimalt 150 gram «slipes» av en større turbin i løpet av et år.
I dag har vindturbiner en gjenbruksgrad på 85 prosent, men bransjen utvikler stadig nye løsninger som skal øke gjenbruksgraden ytterligere.
Er det virkelig nødvendig å bygge vindparker i uberørt natur? Kan de ikke bare ligge i allerede etablerte industriområder?
For å kunne omstille oss til å erstatte fossil energi med fornybare alternativer, må det være lønnsomt å gå for de fornybare løsningene. Finnmark utmerker seg i verdensklasse når det gjelder vind, slik at vindkraft kan bli lønnsomt og dermed internasjonalt konkurransedyktig for denne landsdelen.
Vi skal løse to globale kriser fremover, klimakrisen og naturmangfoldskrisen. Klimakrisen vil kreve å ta i bruk nye arealer for å fase ut fossile energikilder. Naturmangfoldskrisen krever at vi tar i bruk de områdene som har lavest verdifull natur. Noen ganger kan det være rundt etablerte industriområder. Men det er ikke alltid. Og noen ganger kan det være i uberørt natur. Derfor må man vurdere verdifull natur (naturmangfold) som hovedfaktor, ikke uberørt natur.
Om man er enig i prinsippet om at verden må ha mer fornybar energi, må man ta diskusjonen rundt hvordan man løser dette på en måte som gir høyest mulig strømproduksjon basert på arealet man legger beslag på, og færrest mulig ulemper i form av inngrep i verdifulle naturområder. Davvi er et område som er identifisert som et felt som kan gi stor utnyttelsesgrad for effektiv produksjon av strøm. Den tapte naturverdien er lav i forhold til mange andre steder fordi det er et lavt artsmangfold. Samtidig har vi stor forståelse for at det også ligger mye følelser i det å gjøre en så stor endring i et uberørt område. Utbygger ønsker å ha en god dialog, slik at vi kan finne gode løsninger sammen.
