Fakta om vindkraft og Davvi vindpark

Utbygging av vindkraft er en del av omstillingen til det grønne skiftet både lokalt og nasjonalt. Her finner du mer fakta om vindkraftverk og Davvi vindpark.

Lokale fordeler med vindkraftverk

Etableringen av Davvi vindpark er ventet å gi betydelige lokale ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen.

Les mer

Hvorfor vindkraft?

Akkurat nå har Finnmark et lite kraftoverskudd over året. Men allerede i dag har Øst-Finnmark kraftunderskudd om vintere.

Les mer

Klima og miljø

Mikroplast er et minimalt problem for dagens vindkraftverk, og tilsvarer 0,002 % av det årlige utslippet av mikroplast. Les mer om hvordan klima og miljø blir påvirket av vindkraftverk.

Les mer

Det grønne skiftet og Uberørt natur

For å realisere det grønne skiftet må vi vektlegge høyest mulig strømproduksjon på arealet man bruker, og færrest mulig ulemper i form av inngrep i verdifulle uberørte naturområder. 

Les mer

Vil parken fortrenge reindriften?

For Grenselandet har det vært avgjørende å legge vindparken til et område hvor sameksistens med reindriften er mulig.

Les mer

Lokale fordeler med vindkraftverk

Fakta om Davvi vindpark: Etableringen av Davvi vindpark ventet å gi betydelige lokale ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen. I utbyggingsfasen forventes det investert om lag 1.6 milliarder kroner i Norge basert på tilsvarende prosjekter, mens det for driftsfase er estimert ca 300 millioner kroner i årlige driftskostnader. De avtaler som er gjort gjelder for hele vindkraftverkets levetid og følger med konsesjonen uansett hvordan eierstrukturen ser ut. Det finnes også reguleringer som kreves at det avsettes penger til nedmontering og tilbakeføring ved slutten av parkens levetid.
0
millioner kroner årlig i eiendomsskatt til Lebesby kommune ved full utbygging (omtrentlig)
20
millioner kroner i grunneierkompensasjon til forvaltningen av fylket årlig (FeFo)(Ca 20-40 millioner i året)
0
millioner kroner i produksjonsavgift til Lebesby kommune ved full utbygging
0
millioner kroner i støtte til lokalt næringsfond ved investeringsbeslutning, samt 10-12 millioner per driftsår
300
mennesker bidrar til anleggsfasen, nye permanente arbeidsplasser (30 årsverk) i driftsfase.

Se hvordan det grønne skiftet gir lokale ringvirkninger i Nord-Sverige.

Hvorfor vindkraft?

Akkurat nå har Finnmark et lite kraftoverskudd over året. Men allerede i dag har Øst-Finnmark kraftunderskudd om vinteren. Prognosene viser at Finnmark sammen med resten av Nord-Norge vil gå over til et kraftunderskuddsområde i andre halvdel av dette tiåret. Om man skal få til ambisjoner om vekst og nyetablering av grønn industri må man bygge ut mer fornybar kraft.
Fakta om vindkraft

En vindpark gir ikke høyere strømpriser

Økt produksjon av kraft fører til lavere strømpriser. I tillegg vil strømprisene for innbyggere i Lebesby bli svært lave siden kommunen har forhandlet frem en strømpris på 10 øre kilowattime for sine
innbyggere i hele parkens levetid (privathusholdninger).

Produksjon av grønn ammoniakk

Samtidig som vi planlegger Davvi Vindpark, ser St1 på flere utviklingsmuligheter som skal bidra i det grønne skiftet. For eksempel samarbeider vi med Horisont Energi med planer for en fabrikk som vil produsere grønn ammoniakk. Ammoniakk kan benyttes som drivstoff til skip, og dermed erstatte fossilt
drivstoff.

Vindressurser

Med Finnmark sine fantastiske vindressurser vil landsdelen kunne tiltrekke seg mange slike prosjekter og annen kraftkrevende industri og med det; mange muligheter for nye arbeidsplasser og vekst.

Fakta om vindkraft: Klima og miljø

Følger det med forurensing med et vindkraftverk, og vil naturen fylles av mikroplast fra rotor-bladene?
Mikroplast

Mikroplast er et minimalt problem for de moderne vindkraftverkene vi har i Norge. Mikroplast fra dagens vindturbiner tilsvarer 0,002 % av det årlige utslippet av mikroplast. De største utslippskildene er dekkslitasje (58%) og gummigranulat som brukes på kunstgressbaner (17%).

Vindturbiner

Vindturbiner består av en rekke ulike materialer, som blant annet plast og epoksymaling. Bladene er den delen av en vindturbin som er mest utsatt for slitasje. Disse er utelukkende satt sammen av glassfiber, epoksylim og ved noen tilfeller karbonfiber. Totalt sett vil maksimalt 150 gram «slipes» av en større turbin i løpet av et år.

Gjenbruksgrad

I dag har vindturbiner en gjenbruksgrad på 85 prosent, men bransjen utvikler stadig nye løsninger som skal øke gjenbruksgraden ytterligere.

Fakta om vindkraft

DET GRØNNE SKIFTET OG UBERØRT NATUR

Er det virkelig nødvendig å bygge vindparker i uberørt natur? Kan de ikke bare ligge i allerede etablerte industriområder?

For å kunne omstille oss til å erstatte fossil energi med fornybare alternativer, må det være lønnsomt å gå for de fornybare løsningene. Finnmark utmerker seg i verdensklasse når det gjelder vind, slik at vindkraft kan bli lønnsomt og dermed internasjonalt konkurransedyktig for denne landsdelen.

Miljø

Vi skal løse to globale kriser fremover, klimakrisen og naturmangfoldskrisen. Klimakrisen vil kreve å ta i bruk nye arealer for å fase ut fossile energikilder. Naturmangfoldskrisen krever at vi tar i bruk de områdene som har lavest verdifull natur. Noen ganger kan det være rundt etablerte industriområder. Men det er ikke alltid. Og noen ganger kan det være i uberørt natur. Derfor må man vurdere verdifull natur (naturmangfold) som hovedfaktor, ikke uberørt natur.

Bilde av et vindkraftverk bestående av 10 vindmøller i en vakker solnedgang. Eksempelbilde for fakta om vindkraft.

Norge har jo allerede grønn energi gjennom vannkraft.

HOLDER IKKE DET?

Om man er enig i prinsippet om at verden må ha mer fornybar energi, må man ta diskusjonen rundt hvordan man løser dette på en måte som gir høyest mulig strømproduksjon basert på arealet man legger beslag på, og færrest mulig ulemper i form av inngrep i verdifulle naturområder. Davvi er et område som er identifisert som et felt som kan gi stor utnyttelsesgrad for effektiv produksjon av strøm. Den tapte naturverdien er lav i forhold til mange andre steder fordi det er et lavt artsmangfold. Samtidig har vi stor forståelse for at det også ligger mye følelser i det å gjøre en så stor endring i et uberørt område. Utbygger ønsker å ha en god dialog, slik at vi kan finne gode løsninger sammen.

VIL PARKEN
FORTRENGE REINDRIFTEN?

Fakta om davvi vindpark

For Grenselandet har det vært avgjørende å legge vindparken til et område
hvor sameksistens med reindriften er mulig. Vi anerkjenner at reindrifta
har en nedarvet bruksrett,og selv om vi mener vi kan leve godt i sameksistens
må det gjøres noen tilpasninger. Derfor har vi gjennom avtaler og en ensidig
erklæring forpliktet oss til å kompensere for dette.
En slik avtale/erklæring vil følge hele parkens levetid.

Uberørt natur

I forbindelse med konsesjonssøknaden er det utført en utredning om konsekvenser for reindrift ved utbygging av Davvi vindpark. Rapporten er utabeidet av NaturRestaurering og Samisk Næringsforbund (Sámi Ealáhussearvi) ved prosjektleder Ole Tobias Rannestad.

Beiteareal

Vindparken ligger innen distriktgrensene til reinbeitedistrikt 13, men også i nærområdet til distrikt 14a og 9. Området parken er planlagt i, består stort sett av blokkstein. Dette er et naturlig unnvikelsesområde for rein. Tar en med influensområdet til parken som ofte settes til 5 km fra yttergrensene, er beitetapet for reindrifta beregnet til 1% av de totale beitearealene.

Konsekvensutredning

Å gjøre inngrep i uberørt natur er vanskelig uansett hvor det er, og vi har forståelse for at etablering av en stor vindpark kan være kontroversielt. Samtidig er det en kjensgjerning at både Norge og resten av verden må erstatte fossile kilder til energi med fornybare, og vind er en slik viktig kilde. Da handler det om hvor det gjør minst «vondt» – og hvor man kan produsere energi mest effektivt.

VIL PARKEN
FORTRENGE REINDRIFTEN?

Fakta om davvi vindpark

For Grenselandet har det vært avgjørende å legge vindparken til et område hvor sameksistens med reindriften er mulig. Vi anerkjenner at reindrifta har en nedarvet bruksrett,og selv om vi mener vi kan leve godt i sameksistens må det gjøres noen tilpasninger. Derfor har vi gjennom avtaler og en ensidig erklæring forpliktet oss til å kompensere for dette. En slik avtale/erklæring vil følge hele parkens levetid.

Uberørt natur

I forbindelse med konsesjonssøknaden er det utført en utredning om konsekvenser for reindrift ved utbygging av Davvi vindpark. Rapporten er utabeidet av NaturRestaurering og Samisk Næringsforbund (Sámi Ealáhussearvi) ved prosjektleder Ole Tobias Rannestad.

Beiteareal

Vindparken ligger innen distriktgrensene til reinbeitedistrikt 13, men også i nærområdet til distrikt 14a og 9. Området parken er planlagt i, består stort sett av blokkstein. Dette er et naturlig unnvikelsesområde for rein. Tar en med influensområdet til parken som ofte settes til 5 km fra yttergrensene, er beitetapet for reindrifta beregnet til 1% av de totale beitearealene.

Konsekvensutredning

Å gjøre inngrep i uberørt natur er vanskelig uansett hvor det er, og vi har forståelse for at etablering av en stor vindpark kan være kontroversielt. Samtidig er det en kjensgjerning at både Norge og resten av verden må erstatte fossile kilder til energi med fornybare, og vind er en slik viktig kilde. Da handler det om hvor det gjør minst «vondt» – og hvor man kan produsere energi mest effektivt.

Fant du ikke det du lette etter?

Se våre ofte stilte spørsmål eller les mer om konsesjonssøknaden

Du er kanskje også interessert i

Planområdet for davvi vindpark er et godt eksempel på uberørt natur med begrenset naturverdi

Hvordan skal vi verne og vokse samtidig?

Ragna Sørlundsengen, bærekraftspesialist i St1, påpeker at det er en rekke faktorer som spiller inn når naturverdi...
Les mer

Nordre Norden kommer til å være foregangsfigurer

I Nord-Sverige bygges det for en fremtid basert på grønn energi.  – Bygder har til dels gått...
Les mer
Fordeler med store vindkraftverk og energieffektivitet. Bildet viser store vindmøller med store rotorblader satt i karrig landskap.

Vindkraftverk og energieffektivitet – Fordeler med å bygge store vindkraftverk

Med et planområde på 63 kvadratkilometer vil Davvi vindpark bli et stort vindkraftverk, men det er på...
Les mer