I 2018 mente et solid flertall at Norge burde øke vindkraftproduksjonen på land. Siden falt støtten betraktelig, før den har begynt å stige igjen i år. Hva påvirker egentlig folks holdninger til vindkraft?
– Jeg vil trekke frem fire sentrale punkter. Det er prosess, fordeling, formål og naturverdier, begynner Merethe Dotterud Leiren.
Forskningslederen ved CICERO Senter for klimaforskning, har et unikt innblikk i hva som er avgjørende for holdningene til vindkraft på land. Blant annet gjennom et stort prosjekt i regi av EU, samt et pågående nasjonalt arbeid under navnet ENABLE, har Leiren gått gjennom enorme mengder forskningslitteratur på temaet. Og kommet frem til noen helt essensielle funn.
Mange vil kunne leve med et utfall man i utgangspunktet er imot – dersom spillereglene er fulgt og prosessen har gått riktig for seg.
Det første hun peker på, er viktigheten av en gjennomsiktig og ryddig prosess.
– Folk er opptatt av at prosesser knyttet til vindkraftanlegg, skjer på en ordentlig måte. At det gis riktig og god informasjon, og at folk blir hørt. Det kan ikke være spill for galleriet, de må oppleve at innspill blir tatt i betraktning, sier Leiren.
Men har det noe å si hvor gode prosessene er, er man ikke enten for eller mot utbygging uansett?
– Mange vil kunne leve med et utfall man i utgangspunktet er imot – dersom spillereglene er fulgt og prosessen har gått riktig for seg. Da kan man akseptere avgjørelsen, sier Leiren.
Forskningslederen går videre til neste punkt på lista – fordeling.
– Fordelingen må oppleves som rettferdig, lokalsamfunnet må sitte igjen med noe for å gi fra seg naturområder. Skal de kunne leve med de negative effektene av vindkraft, må det også være noen goder. Det kan ikke bare være investorene som stikker av med fordelene, forteller Leiren.
Det bringer henne inn på det tredje nøkkelpunktet, nemlig formålet med utbygging.
– Hva skal kraften brukes til? Det er også viktig for befolkningen. Tradisjonelt støtter man helst oppbygging av ny energiproduksjon hvor energien skal brukes lokalt, eller i hvert fall nasjonalt. Fremfor at formålet er å eksportere kraften ut av landet.
ST1 og Horisont Energi samarbeider om grønn ammoniakk-prosjekt i Finnmark basert på vindkraft.
Det siste elementet som påvirker våre holdninger, er naturverdier. Eller verdikamp som Leiren helst omtaler det som.
– Utfordringen med klimatiltak er jo at det ikke finnes noen vinn-vinn. Veldig mange klimatiltak beslaglegger store arealer, det gjelder ikke bare vindkraft. I Norge har vi mer uberørt natur enn mange andre land, og det er ofte der den store konflikten ligger. Naturvern opp mot vindkraft som klimatiltak, sier forskningslederen.
Hun presiserer at begrepet verdikamp omhandler mer enn bare naturvern i seg selv. For eksempel stedsidentitet, og ikke minst:
– Det handler også her i Norge om lokal virksomhet, som reindriftsnæringen. Fosen-dommen viser at det har blitt gjort feil underveis. Overordnet mener jeg det er viktig å se på motstand mot vindkraft som noe nyttig, og ikke bare noe som hindrer en utvikling. Det har gjort at man har tatt tak i en del ting med regelverk, prosesser osv., og forsøkt å forbedre dette.
CICERO har selv hatt jevnlige spørreundersøkelser siden 2018 hvor de måler utviklingen av hva folk mener om ulike klimatiltak. Deriblant vindkraft. For fire år siden mente 65 prosent, altså et solid flertall, at Norge burde øke vindkraftproduksjonen på land. I fjor var andelen nesten halvert. Da var det kun 33 prosent som mente det samme. Andelen som er usikre eller ambivalente, har holdt seg stabil på rundt en fjerdedel.
– I 2021 var det for første gang, på våre målinger, flere som sa nei enn ja til økt vindkraftproduksjon på land. Det er det en rekke årsaker til som kan knyttes til de fire punktene jeg har snakket om, mener Leiren.
Hun påpeker at man hadde liten tradisjon for vindkraft i Norge, men det skapte fremtidsoptimisme mange steder. I løpet av ganske få år på 2010-tallet kom en kraftig utbygging, blant annet som følge av billigere teknologi og støttesystemer som skulle fases ut.
– Det gikk for fort i svingene, regelverket hang ikke helt med. Motstanden mot vindkraft begynte å øke høsten 2018 og eskalerte videre i 2019 i forbindelse med at Nasjonal ramme for vindkraft ble presentert, forteller Leiren.
Hun nevner i tillegg andre konkrete grunner til den fallende støtten.
– Folk reagerte for eksempel på prosesser hvor man ble forespeilet noe annet enn det man faktisk fikk – med tanke på turbinenes høyde for å nevne en ting. Formålet var også utydelig ettersom vi hadde et kraftoverskudd i Norge.
Visste du at vann- og vindkraft er perfekte partnere for bærekraftig energiproduksjon?
I 2022 har imidlertid støtten for vindkraft tatt seg noe opp igjen. CICEROs tall viser at 39 prosent oppgir at de støtter mer utbygging på land, mot 35 prosent som er mot.
– I krisetider åpner myndighetene opp for vindkraftutbygging igjen. Nå er det ikke snakk om energioverskudd i Norge lenger, vi trenger mer kraft. Plutselig har formålet blitt veldig tydelig. Havvind er heller ikke moden nok før på 2030-tallet, sier Merethe Dotterud Leiren, før hun avslutter:
– Det blir veldig spennende å se hva som skjer videre. Har motstanden ført til at det nærmest er umulig å få støtte for slike prosjekter lokalt? Eller vil den åpningen vi nå ser faktisk føre til betydelig mer vindkraft på land?