Ragna Sørlundsengen, bærekraftspesialist i St1, påpeker at det er en rekke faktorer som spiller inn når naturverdi skal måles. – Det er ingen automatikk i at all uberørt natur har høy verdi.

Vindkraftdebatten har tydelig vist at det er stor uenighet her til lands når det kommer til utbygging av fornybar energiproduksjon – og hvilke landområder som skal benyttes. Et av nøkkelbegrepene som da dukker opp, er naturverdi.

– Vi har tidligere sett eksempler på utbygging i sårbare områder og enkelte naturtyper som har vært uheldig. Før var man ikke alltid gode nok på å finne ut hvilke områder som hadde høy verdi. Nå er det imidlertid en mer systematisk tilnærming til dette, begynner Sørlundsengen.

For å gå rett til kjernen – Sørlundsengen lener seg på relevant forskning som sier at beregning av naturverdi bør baseres på flere faktorer.

– Disse kalles ofte økosystemtjenester, og er delt inn i fire grupper. De sier noe om verdien på ulike ting naturen gir oss – eksempelvis biologisk mangfold, brensel (ved), rensing av luft, lagring av karbon i myrer eller kulturutøvelse. I hvilken tilstand naturen er, om den er uberørt eller ikke, er også et element, forteller hun.

Naturverdien til et område vurderes dermed ut fra hvor høyt det scorer på de ulike tjenestene.

– For eksempel kan uberørt natur bestående av stein, som i stor grad gjelder Davvi, gi høy verdi på en tjeneste – og score lavt på andre. Det viktige her at man ikke bare kan isolere det punktet man liker best selv. De forskjellige parameterne skal sees opp mot hverandre.

St1-kvinnen trekker frem at disse økosystemtjenestene brukes aktivt ved arealinngrep i blant annet Storbritannia.

– Der har de også begynt å utvikle spesifikke metoder i konsekvensutredninger for å regne ut verdiene. Det har vi ikke i storskala her ennå, men vi ønsker tydelige retningslinjer på hvordan vi skal gjøre dette. For å se om vi har de nødvendige dataene eller må gjøre ytterligere utredninger, sier Sørlundsengen.

Hun presiserer likevel at økosystemtjenester ikke er den eneste måten å kartlegge naturverdi på.

– Overordnet håper vi at mer eller mindre alle parter blir enige om hvordan vi skal regne ut naturverdi. At vi får ett og samme rammeverk som skal benyttes ved utbygging, enten det er snakk om et industribygg i Oslo eller en kraftledning i Nord-Troms. Det vil legge til rette for konstruktive diskusjoner.

Viktigheten av å ha en god modell for hvordan man beregner naturverdi, må ikke undervurderes. Norge har, gjennom Montreal-avtalen, forpliktet seg til å verne 30 prosent av naturen på land innen 2030. Samtidig er det et massivt behov for utbygging av fornybar energiproduksjon de kommende årene. Lettere sagt er man avhengig av et velfungerende system for å ta de beste valgene.

– I dag er 17,6 prosent av Norges landareal vernet. Mesteparten er høyfjellsområder som scorer lavt på mange sentrale økosystemtjenester, forteller Sørlundsengen.

Det mener hun er problematisk. For Montreal-avtalen fremhever at land må verne slik at man styrker naturens evne til å motvirke klimaendringer og bevare biologisk mangfold. Uten at det går på bekostning av menneskerettigheter.

Men hvor plasserer egentlig Davvi vindpark seg med tanke på naturverdi?

– Basert på konsekvensutredningene har Davvi lav verdi på de aller fleste parameterne. Området har blant annet begrenset biologisk mangfold og ligger langt fra bebyggelse og turområder, begynner Sørlundsengen.

– Så ser vi at den har en score innenfor kulturelle verdier. Enkelte reindriftsutøvere vil mene at området har særdeles høy verdi og andre ikke, men så må man også se på hvordan prosjektet scorer på de andre faktorene i tillegg, fortsetter hun.

St1-representanten peker dessuten på konsekvensutredninger som viser at vindparken vil ha middels til lav innvirkning på reindrifta.

– Vi respekterer reindriftsutøveres rettigheter, og at det vil si at naturen i området har en spesiell verdi. Spørsmålet blir hvordan, og i hvilken grad, kulturell- og rekreasjonsverdi skal veies opp mot alle de andre parameterne, avslutter Ragna Sørlundsengen.