– Det er laget mange ulike rapporter og estimater på hva som er Norges kraftbehov de kommende årene. Konsensus er at vi har et massivt behov for utbygging av grønn energi innen kort tid.

Ordene kommer fra Wilhelm Kiil Rød, ansvarlig myndighetskontakt i St1. Han påpeker at det begynner å bli særdeles knapt med tid dersom vi skal nå klimamålene som er satt og ha nok kraft til omstillingsfasen fra fossil til fornybar energi. Noe som underbygges av en fersk rapport fra THEMA Consulting Group, gjennomført på oppdrag av NHO.

I løpet av syv år bør altså norsk kraftproduksjon økes betraktelig. Det er her viktigheten av vindkraft tar seg opp i styrke.

– Landbaserte vindkraftverk er det som, for Norges del, er mest modent her og nå. Det er en velkjent og utprøvd teknologi, hvor det ligger prosjekter klare. Primært er det disse som kan realisere storskala kraftutbygging i denne tidsperioden, mener Rød.

Han bruker Davvi vindpark som eksempel, et anlegg som vil kunne produsere drøye 4 TWh i året.

– Davvi er et stort prosjekt som kan gi et betydelig tilskudd. Dessuten kan Davvi realiseres innen kort tid, det kan stå klart og produsere fornybar energi i god tid før 2030, sier Kiil Rød.

Noen år tilbake fremstod formålet med landbaserte vindkraftverk mer diffust for mange. Nå er imidlertid behovet langt tydeligere.

– Statnett varslet rett før jul at med den forventede økningen i kraftforbruk, styrer vi mot et kraftunderskudd i Norge allerede i 2027. Det er dramatisk.

En ting er behovet for vindkraft i nær fremtid. Noe annet er lønnsomheten.

– Når man sammenligner kostnadene ved de ulike måtene å produsere energi, er landbasert vindkraft den billigste måten å produsere ny, fornybar elektrisitet. I hvert fall i Norge. Det er det flere grunner til, men primært handler det om teknologiutviklingen. Du får langt mer energi pr. krone man investerer nå enn for ti år siden, forteller Kiil Rød.

Et annet helt sentralt element som bidrar til å gjøre vindkraft lønnsomt i stadig større grad, er etterspørselen etter fornybar energi.

– Den er stor nå, og vil bare øke fremover. Etterspørselen kommer til å være nesten umettelig, spår St1-mannen.

For å illustrere den økende etterspørselen, samt politiske virkemidler som bidrar til større lønnsomhet, bruker Kiil Rød transportsektoren og omsetningskrav som eksempel.

– I transportsektoren er det områder hvor det ikke er like lett å innføre batterielektriske drivlinjer, som f.eks. for skip, fly, tunge godstog og lastebiler. Da kommer vi inn på løsninger som biodrivstoff, begynner han.

Biodrivstoff er dog en begrenset ressurs. Derfor trenger man også å produsere hydrogen, for med det kan man lage ulike typer drivstoff – såkalt syntetisk drivstoff eller e-fuels. For å produsere hydrogen, trengs store mengder elektrisitet.

– Særlig i EU har man sagt at selskaper som selger drivstoff, som oss i St1, er pålagt å blande inn en viss mengde hydrogenbasert innen 2030, 2035, 2040 osv. Dette mengdekravet blir strengere og strengere, og man får bøter hvis man ikke etterfølger det, sier Kiil Rød.
Omsetningskravet er ett konkret moment som driver opp lønnsomheten for grønn energi. Et annet er klimakvoter.

– Kvotesystemet er det konkrete virkemiddelet for industri for eksempel. Noen sektorer er pålagt å kjøpe kvoter for sine CO2-utslipp. Ettersom det blir færre og færre av disse kvotene, drives også prisen opp. Det begynner å bli såpass dyrt at selskaper også ser den økonomiske nytten i å bytte ut fossilt med fornybart, forteller Kiil Rød.

Så hvem sitter igjen med gevinsten av energiproduksjonen Kiil Rød forteller om? Blir utbyggerne av kraftanleggene styrtrike, mens samfunnet som helhet må ta til takke med smuler?

– Jeg vil hevde at de største verdiene skapes som en følge av ringvirkningene som oppstår når du får mer fornybar energi inn i markedet. Kraften skal jo brukes til noe, det er en verdifull ressurs som for eksempel muliggjør industriprosjekter, sier han.

Kiil Rød bruker Davvi som et konkret tilfelle.

– Det Davvi gjør er å låse opp en veldig konkurransedyktig energiressurs i en region som trenger arbeidsplasser. Eksempelvis gjennom hydrogenproduksjon – noe som egentlig representerer arbeidsplasser og store verdier som kommer lokalsamfunnet og hele regionen til gode.

Samtidig er han klar på det åpenbare – naturligvis er det lønnsomt også for utbyggerne selv.

– For å dra en parallell til det som omtales som det norske oljeeventyret. Det har vært, og er, en energiressurs som noen forvalter på vegne av fellesskapet. Selvfølgelig tjener utvinningsselskapene penger på dette, for øvrig langt mer enn det kraftbransjen gjør på vindkraft. Likevel er vel de aller fleste enige om at disse verdiene også har kommet det norske samfunnet til gode, sier Kiil Rød.

Med et stadig økende krav om utfasing av fossil energi, mener han at Norge nok en gang har hatt hellet med seg med tanke på naturressurser. Ikke minst nord i landet.

– Nord-Norge har blant verdens beste vindressurser, det blåser veldig mye og jevnt. Det er få steder i verden du kan produsere vindkraft på land, og da fornybar elektrisitet, så billig som du kan der. Konkurransefortrinnet er massivt, avslutter Wilhelm Kiil Rød.