Når omtrent halvparten av energibruken i Norge er fossil, må den erstattes av fornybar energi for å nå klimamålene. Men hvor forurensende er egentlig vindkraft?
«Det er flere analyser fra ulike aktører, blant annet THEMA, DNV og Bellona, som konkluderer med at norsk vindkraft har en positiv klimaeffekt», begynner Robert Kippe.
Han er kommunikasjonsansvarlig i Norwea – Norsk Vindkraftforening.
«Når det kommer til klimagassutslipp, har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) estimert at 10 TWh norsk vindkraft kutter fem millioner tonn CO2 i året. Det er en tidel av det samlede norske utslippet. Så vindkraft er viktig for at vi skal løse klimakrisa».
Det er flere analyser fra ulike aktører, blant annet THEMA, DNV og Bellona, som konkluderer med at norsk vindkraft har en positiv klimaeffekt
Et av de sentrale spørsmålene er likevel hvilken forurensing som følger med driften av et vindkraftverk på land. Blant annet utslipp av mikroplast, hovedsakelig på grunn av slitasje på vingebladene.
«Store turbinprodusenter har estimert utslippene til inntil 50 gram pr. blad i året. Altså 150 gram pr. vindturbin. Dette er også noe NVE har lagt til grunn. Så har vi sett påstander om at en vindturbin slipper ut 1-1,5 tonn mikroplast i løpet av sin levetid. Hadde det vært riktig, så ville turbinene stått som noen tynne flaggstenger rundt omkring. Det gjør de ikke, og påstanden har også blitt tilbakevist av faktisk.no», sier Kippe.
Han viser til en artikkel hvor flere fagpersoner uttaler seg om mikroplast fra vindturbiner. Og hvor påstanden om det store utslippet blir beskrevet som sterkt overdrevet og direkte feil. Det ble imidlertid trukket frem en operatør som på bakgrunn av egne analyser av alle turbinbladene i vindkraftverket, hadde kommet frem til et årlig utslipp på 200 gram mikroplast pr. vindturbin. Enkelte andre aktører hadde ikke opplevd slitasje i det hele tatt.
«Mikroplast er noe man skal minimere selvfølgelig. Men for å sette disse tallene litt i kontekst, enten om det er 150 eller 200 gram – den mengden mikroplast er mange ganger lavere enn dekkslitasjen fra ett kjøretøy i løpet av et år», forteller Kippe.
Og når man først er inne på slitasje. Vindturbiner har i utgangspunktet en livslengde på 20-30 år, og de er også i stor grad resirkulerbare.
«Opp mot 80-90 prosent av turbinen kan resirkuleres. I norsk økonomi som helhet finner kun 2-3 prosent av materialene som forbrukes, veien tilbake i ny produksjon. Så vindkraften ligger langt fremme», sier Kippe.
Han mener utfordringen frem til nå har vært at selve vingebladene har vært laget av et materiale som er vanskelig å gjenvinne. Men det har bransjen jobbet hardt med i flere år, noe man i dag ser resultater av.
«I Tyskland har man den første turbinen med resirkulerbare vingeblader. Den settes i drift nå i havvindparken Kaskasi».
«Sammenligningen av de ulike typene fornybar energi, samt fossil og kjernekraft, har konkludert med at vindkraft kommer veldig godt ut. Både når det gjelder økologisk fotavtrykk, arealbruk og påvirkning på folks helse»
Resirkulering litt til side – det er flere miljøspørsmål som dukker opp rundt vindkraft. For eksempel om utbygging og drift av vindkraftverk kan forurense drikkevannskilder.
«Vindkraftverk kan godt ligge ved drikkevann. Men som NVE påpeker, det må gjøres spesifikke vurderinger til hvert enkelt prosjekt», forteller Kippe.
Og kommer dermed inn på et større område hvor han mener det har blitt tatt steg i riktig retning. At både vindkraftbransjen og myndighetene har lært av den første runden med utbygging.
«Myndighetene har endret konsesjonssystemet og stiller strengere miljøkrav enn tidligere. Det er også nye krav til konsekvensutredningene av prosjektene, blant annet knyttet til folkehelse og naturmangfold», sier Norwea-mannen.
Han viser også til at NVE har oppdatert det faglige grunnlaget for vindkraftens påvirkning, både positive og negative sider.
«Så har bransjen lært. De har blitt bedre på dialog med lokalsamfunnet, men også på hvordan man skal bygge vindparker. Det handler blant annet om metoder som reduserer arealbruken til et minimum»
Kippe er fullstendig klar over at det er delte meninger i befolkningen rundt temaet vindparker. Likevel er han klar på at vindkraft ligger i tetsjiktet miljømessig sammenlignet med annen kraftproduksjon. Her viser Kippe og Norwea blant annet til et arbeid som FNs miljøprogram og Det Internasjonale Ressurspanelet har gjort.
«Sammenligningen av de ulike typene fornybar energi, samt fossil og kjernekraft, har konkludert med at vindkraft kommer veldig godt ut. Både når det gjelder økologisk fotavtrykk, arealbruk og påvirkning på folks helse», forteller han.
Det er en global undersøkelse som viser et gjennomsnitt, og det vil naturligvis være forskjeller mellom hvert enkelt prosjekt innenfor samme teknologi.
«Likevel mener jeg undersøkelsen viser at vindkraft er bedre enn det ryktet enkelte miljøer forsøker å gi den» sier Kippe.
«Opp mot 80-90 prosent av turbinen kan resirkuleres. I norsk økonomi som helhet finner kun 2-3 prosent av materialene som forbrukes, veien tilbake i ny produksjon. Så vindkraften ligger langt fremme»
«Husk at vi har 64 vindparker i Norge i dag. Det er de færreste du har lest og hørt om. De få hvor det er høyt konfliktnivå, blir mye omtalt. Men alle de andre parkene som er godt mottatt i lokalsamfunnet, blir det ikke skrevet og snakket like mye om»
Han viser også til at NVE har oppdatert det faglige grunnlaget for vindkraftens påvirkning, både positive og negative sider.
«Så har bransjen lært. De har blitt bedre på dialog med lokalsamfunnet, men også på hvordan man skal bygge vindparker. Det handler blant annet om metoder som reduserer arealbruken til et minimum»
