Kjært barn har mange navn, sies det. Ifølge en brosjyre fra «Folkeaksjonen mot Davvi vindkraftverk» er hele formålet med utbyggingen av Davvi Vindpark profitt til utenlandske eiere og useriøse utbyggerselskaper. Er det sant?
«Å ha avkastning på investert kapital er selve fundamentet til enhver sunn forretningsdrift, så naturlig nok er det forventet at også vindkraft skal gi avkastning for selskapene som tar de tunge investeringene i en slik satsing. Men påstanden fra Folkeaksjonen glemmer det faktum at vindkraften tilhører oss alle, og er noe vi alle kan og vil nyte godt av som samfunn», forklarer Svein Skudal Aase som er daglig leder i Grenselandet DA.
Selskapet Grenselandet DA står bak konsesjonssøknaden for Davvi Vindpark. Majoritetseier er St1, som også eier og driver Norges Shell-stasjoner, samt et nasjonalt distribusjonsnettverk som sørger for at biler, båter og fly har drivstoffet de trenger over hele landet.
«Nærmere halvparten av overskuddet i selskapet går til forskning på, og investering i, fornybare energikilder som skal hjelpe oss med å erstatte fossile energikilder liter for liter», sier Skudal Aase.
Nærmere halvparten av overskuddet i selskapet går til forskning på, og investering i, fornybare energikilder som skal hjelpe oss med å erstatte fossile energikilder liter for liter.
De aller fleste i verden i dag er enig i at vi må endre energikilden fra fossil til fornybare kilder, og nøkkelen til å gjennomføre denne endringen er konkurransedyktig fornybar kraft. Dette er en stor utfordring for den etablerte energibransjen – og en enorm mulighet for Nord-Norge som har en av verdens beste vindressurser.
«Noen er imot vindkraft fordi man har en opplevelse av at vi allerede har nok vannkraft, strøm i stikkontakten og lys i huset. Men faktum er at ny fornybar kraft kan bli en direkte erstatter av fossilt drivstoff til fartøy som vanskelig lar seg elektrifisere slik som vi ser i dagens norske bilpark. Skal du flytte deg fra fossilt til fornybart må du endre hele verdikjeden samtidig».
Skudal Aase forklarer videre at St1 i parallell med konsesjonssøknaden jobber sammen med Horisont Energi for å bygge en fabrikk for å produsere grønn ammoniakk i tilknytning til vindkraft. Ammoniakk har potensiale til å blant annet erstatte fossile energikilder blant annet til skipsfart.
Ett av de store spørsmålene i debatten om vindkraft i Norge handler om eierskap. Nå er det slik at det er fellesskapet som eier energiressursen. Konsesjon for å drive vindpark gis for å forvalte denne ressursen på vegne av felleskapet i 30 år. I Davvi vindparks tilfelle er det selskapet Grenselandet DA.
Et annet spørsmål er hvem som tjener på å omdanne den fornybare kraftressursen.
Svaret på det er at i Norge tjener alle på kraftressursen så lenge kraftressursen faktisk høstes. Det gjelder da både felleskapet gjennom skatter og avgifter, og selskapet som forvalter den gjennom avkastning på investert kapital.
En rapport fra THEMA consulting group konkluderer med at Per 1 TWh tjener Norge omtrent 730 millioner kroner målt i direkte verdiskapning. Det vil si 150 årsverk direkte og indirekte, og 1.7 milliarder kroner i total verdiskapning i norsk økonomi pr. år (THEMA, 2019: Grønn omstilling og landbasert vindkraft i Norge – En studie av verdiskaping og samfunnsøkonomi.
Med direkte verdiskaping mener man de verdiene som skapes av et enkelt vindkraftverk eller bedrift, og med indirekte verdiskaping menes ringvirkningene for underleverandører, bedrifter som avhenger av kraften og samfunnet ellers.
«Men det mest interessante er verdien som skapes når kraften tas i bruk», sier Skudal Aase og forteller at det å bygge opp slike verdikjeder er en krevende øvelse, som ingen klarer alene.
Faktum er at ny fornybar kraft kan bli en direkte erstatter av fossilt drivstoff til fartøy som vanskelig lar seg elektrifisere slik som vi ser i dagens norske bilpark.
Nord-Norge, med sine fantastiske vindressurser, har potensialet til å se et industrieventyr som det Nord-Sverige nå opplever ved å kunne tilby ny fornybar kraft til en konkurransedyktig pris. Dermed kan man se etableringer som ellers ville vært gjort i andre deler av verden nettopp fordi en billig fornybar kraft er ekstremt tiltrekkende for mange kraftkrevende industrier. Det kan være omdanning av strøm til drivstoff, stålproduksjon, batterifabrikker og mye mer. VG kommentator Astrid Meland publiserte tidligere i år en lengre kommentar om hvordan utviklingen i Nord Sverige har vært etter at vindkraftutbyggingen skjøt fart.
Grenselandet DA fikk i juni anledning til å presentere Davvi vindpark for Troms og Finnmark fylkesting. Det kom mange gode spørsmål i etterkant av presentasjonene, og ett av disse var vår kommentar til brosjyren utgitt av Folkeaksjonen mot Davvi vinkraftverk som blant annet er distribuert til innbyggere i Lebesby.
Da møtet fant sted hadde ikke våre representanter sett brosjyren og kunne heller ikke kommentere. Imidlertid har vi nå ettersendt vårt svar til fylkestingsrepresentantene. Du finner svaret fra Grenselandets prosjektleder, Harald Dirdal, i sin helhet under.
